Hjortelus­flua har spredd seg til Sørlandet

Hjortelusflua (Lipoptena cervi) ble nylig funnet på en jeger ved Steinsvannet i Lillesand kommune. Store mengder av parasitten ble samme dag også funnet på en elg lenger sør i kommunen. Funnene er oppsiktsvekkende, siden den blodsugende parasitten tidligere kun har oppholdt seg på Sør-Østlandet, og nærmeste sikre observasjon er ca 120 km lengre nord-øst enn Lillesand.

Parasitten og livssyklus

Hjortelusflua er en blodsugende parasitt på rådyr, elg og hjort (rein). Kroppen er ca. 5 mm lang, brun, flat og med kraftige klør på beina, mens hodet er bredere enn langt. Insektet klekkes fra en puppe om høsten og har da vinger, men kaster vingene ved funn av en vert. Etter første blodmåltid svulmer bakkroppen opp.

Om høsten lander parasitten ofte på mennesker og kan oppleves som plagsom.  Folk som har vært på tur i Akershus om høsten beretter om over femti fluer som har angrepet på kort tid i løpet av en skogstur. De krabber rundt i hår og skjegg, i klær og innenfor klær. Hjortelusflua stikker av og til også mennesker. Slike stikk kan i enkelte tilfeller klø i lang tid.

Forekomst

I Norge ble hjortelusflua første gang oppdaget i 1983, på en elg ved Halden i Østfold. I 2011 var den vanlig i Østfold, Akershus og sørlige deler Hedmark nord til Våler, med enkeltfunn ved Elverum og Trysil. På vestsiden av Oslofjorden finnes parasitten i søndre del av Buskerud og Vestfold ned til Frierfjorden i Telemark.

Det har også vært enkelte observasjoner som tyder på at den finnes i Drangedal, sørvest i Telemark, og nå, i oktober 2011, ser den også ut til å ha spredt seg helt ned til Lillesand, omkring 120 km lengre sør-vest enn tidligere.

Forebygging og kontroll

Det er ikke lett å beskytte seg mot hjortelusflua. Vanlige myggmidler gir liten beskyttelse. Det gjelder å plukke parasittene av seg så raskt som mulig etter at de har landet. Det beste er å knipe dem med fingrene og kaste dem vekk. Har de alt kastet vingene, vil de ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker. Fra hår kan de med fordel kjemmes ut med kam.

Les mer om Veterinærinstituttets forskningsprosjekt ”Faktorer bak etableringen, bestandsøkningen og spredningen av hjortelusflua i Norge og effekten av dette på norsk hjortevilt”.

Les om mer om hjortelusflua